Karate er en verdensomspennende sport, med en historie som strekker seg mange århundre tilbake i tid. På denne siden kan du lese mer om hva karate er, dets opprinnelse og de ulike variasjonene og grenene innenfor sporten.

Ordet karate betyr “hånd” og reflekterer rett og slett sportens bruk av hender, føtter, armer ogKarate_ShuriCastle bein som våpen og hjelpemiddel. Slag, spark og blokkering er de sentrale elementene i sporten – også kalt kion (grunnteknikker). Fordi karate ikke krever noen form for utstyr, og utføres med nettopp “tom hånd”, er det en form for sport og kunst som er tilgjengelig for det brede lag av mennesker. Kanskje kan dette forklare karatesportens globale utbredelse og popularitet?

Sentrale personer innen utviklingen av karate er Sakukawa Kanga, Matsumura Sokon, Itsiu Anko, Arakaki Seisho og Higaonna Kanryo. Disse er knyttet til de ulike stilartene innen karate, som du kan lese mer om her.

Nyttige ord og uttrykk

Nedenfor har vi samlet noen nyttige ord og uttrykk som man ofte kommer over når man enten begynner med eller leser om karate. Disse stammer i all hovedsak fra Japan. Opprinnelig fantes også ord og uttrykk med kinesisk opphav, eller mer lokalt Okinawa-opphav, men disse ble etter hvert erstattet til fordel for rene japanske uttrykk, da sporten fikk sterkere japansk tilhørighet på 20-tallet. Noen av uttrykkene kjenner du kanskje igjen fra andre kampsporter.

  • Karate (tom hånd
  • Karategi (uniform)
  • Karateka (utøver)
  • Sensei (lærer)
  • Kata (mønster)
  • Kumite (kamp)
  • Kion (grunnteknikk)
  • Dojo Kun (retningslinjer)
  • Ryu (skole/lære)
  • Kyu (læregrad)
  • Dan (mestergrad)
  • Kendo (fekting)
  • Go (hard)
  • Ju (myk)